Vi har alt men det er også alt vi har

Vi har alt, men det er også alt vi har. Dette sa Ole Paus en gang. Klokken er åtte denne morgen og jeg putrer ut med min gamle bil, jeg smiler og smiler, for en herlig dag dette skal bli! Jeg trommer på rattet og synger litt. Når jeg er tilbake fra mitt lille ærend ser jeg min sønn på ni år stå utenfor huset ved søppeldunken som har veltet da han skulle trille den på veien. Han tar oppgaven som ansvarlig for søpla med stort ansvar. Posene ligger strødd utover og han er litt fortvilt. Det går bra, sier jeg og hjelper han med dunken. Idet han triller den ut på veien roper jeg etter han: ”Du e kjempeflink”. Han hever hodet stolt og triller videre.

Det er det som skjer mellom mennesker som er viktig. Det er meningen med livet som er viktig. I denne verden av ting rundt oss hele tiden, denne higen etter å skaffe seg mest mulig ting så tror jeg det er lettere å miste grepet om de virkelige tingene i livet, det som virkelig betyr noe. Eller sagt på en annen måte, det er vanskeligere å fokusere på det vi skal med livet.

Mange henvendelser jeg får sier det samme. Vi er så opptatt av penger og ting at vi ikke klarer å finne hva vi egentlig skal bruke livet på. Vi drukner i overfloden av materialistiske verdier. Ikke misforstå  – jeg mener ikke at vi ikke skal kjøpe og lignende, jeg vil bare sette fokus på at vi trenger å se forbi tingene, vi må passe oss for at ikke penger og ting blir det vi lever for.

Hvorfor er jeg så lykkelig? Jo, det er en innstilling jeg har til livet. Jeg har funnet min mening med livet, hva jeg lever for, og jeg fokuserer ikke på penger – det er bare et middel, fordi vi lever i en verden som inneholder penger, vi må alle ha det. Det kan gi oss en glede å kjøpe noe ja, men for meg betyr ikke dette lykke.

Det florerer av leker på barnas rom, enda har de ikke noe å leke med. Vi har klesskap fulle av klær, likevel har vi ikke noe å ha på oss. Kjøper vi en ny telefon så er den bare god helt til en nyere modell kommer. Jeg ser meg rundt i huset mitt, og tenker at om de fleste tingene var borte, hadde jeg vært like lykkelig. Den gamle sofaen fungerer like godt til kosestunder om den hadde vært ny, opplevelsene vi har er den store verdien.

Så kan jeg ikke unngå å tenke på statusjaget. Det at vi dømmer folk ut fra hva slags hus de har, hvilken bil de kjører og hvilke klær de går i. Mens det egentlig er mennesket på innsiden som er viktig. Det er litt sårt å tenke på. Tenk om vi kunne se forbi alt det materialistiske og virkelig se menneskene… det hadde vært en vakker verden. Det var dagens drømmende tirsdagstanker, ønsker dere alle en lykkelig dag! :)

Denne gamle bilen har gitt oss noen flotte opplevelser, selv om jeg kjøpte den ferdigbulket og oppskrapet :)

Comments

comments

Leave a Reply

Your email address will not be published.